ZetaTalk: Jordbruksendringer
I stor grad er tilpasningen til avlingsproblemer avhengig av personligheten
til de det gjelder. La oss utdype.
-
Ta for eksempel et veldrevet og stort gårdsbruk med flere gårdsarbeidere.
Avlingsproblemer forekommer men for det meste kan disse glattes over med
overskuddet. Så kommer avlingsproblemene. Første året
er stoler man på å reddes av overskuddet, men blir likevel
en smule nervøs av snakket om globale værproblemer. Andre
året begynner irritasjon å bre seg, og gemytten kommer i kok.
Gårdsarbeidere som har jobbet i alle år får sparken med
skyldfølelser og beklagelser. Planer endres, og med påfølgende
diskusjoner. Men uansett fins det ennå oppsparte midler og penger
i banken, og det forventes at det påfølgende året vil
bringe skyhøye priser selv med middelmådige avlinger. Tredje
året. Sjokk. Depresjon setter inn, og da snakker vi ikke bare om
finansielle ting. Personlige hager produserer nok mat til å brødfø
familien, men banken vil overta huset hvis de finner en kjøper.
Alle tenker på de tomme matfatene og depresjonen, og fordriver gjerne
tiden med å se mye på film.
-
Er dette det riktige scenariet? Fins det ingen alternativer? La oss se
for oss en suksessrik innlandsbonde som følger med på nyhetene,
har et øye på Internett og er i det hele tatt en person som
ikke stikker hodet i jorda. Han hører av og til profetier om et
polskifte og legger merke til at noen av disse profetiene faktisk
har en viss sammenheng med hans egen virkelighet. Han bestemmer seg for
å forberede seg til alle eventualiteter. Siden tørken bare
øker på, så lagrer han og gjenvinner vann. Siden kveget
dør, så legger han om driften til innendørs fiskeoppdrett
for å utnytte det tomme fjøset og å forhindre fordamping
av vann. Så viser det seg at det er et marked for fisken, og han
tjener penger. Han har allerede en vindmølle,
og siden vinden er økende, drar han etterhvert mer og mer fordel
av dette. Nå har han energi til kunstig vanning av grønnsakene
han dyrker, siden denne fyren ikke er noen dumming, så spiller han
ikke unødig vann.
Etter polskiftet vil buskap dø av matmangel eller bli spist. Frø
som er sådd greier ikke å vokse etter å ha slått
rot på grunn av mangel på sollys og ustoppelig høljeregn.
Hva vil de overlevende spise? De som har forberedt seg ved å etablere
innendørshage med grønnsaker
og det mest proteinrike dyr for avling, fisk,
i dam eller tank, vil finne at de ikke bare holder seg i live, men faktisk
lever godt. Slike opplegg krever innendørs lys. Grønnsaker
kan bli dyrket døgnet rundt og fisken spiser enten av grønnsakproduksjonen
eller av vannplanter dyrket på innbyggernes kloakkutslipp,
men basis i denne næringskjeden er grønnsakvegetasjon. For
planter er lys livet, uten lys så vil de dø. Slik innendørs
dyrking, som er på plass før polskiftet, bør ikke være
avhengig av lys fra hverken Sola eller strømleverandørene.
Begge disse vil i hovedsak være fraværende tiårene etter
polskiftet. Elektrisk kraft for innendørsbelysning bør skaffes
til veie ved hjelp av vindkraft, vannkraft eller annen lignende mekanisk
generering man kan forvente å være tilstede etter polskiftet.
Matgrupper som kan dyrkes uten hjelp av kunstig belysning, og som vil
greie seg svært bra i det dunkle sollyset, er sopp, meitemark og
ulike insekter som livnærer seg av dødt materiale.Etter omveltningene
så vil det være rikelig med insekter siden døde planter
og dyr ligger overalt. Denne utviklingen kan man dra fordel av, selv om
dette høres lite smakfullt ut for mennesker som aldri har spist
et insekt. Larver dyrket i humusjord, kan en dyktig kokk foredle til puré,
kremet suppe, puddinger eller omeletter. De som spiser denne kosten vil
aldri kunne gjette at basisen ikke var krem, melk eller egg. De mennesker
som ikke forbereder seg vil uansett etterhvert spise
insekter siden det vil bli langt i mellom hvert måltid de greier
å fange eller finne.
Alle rettigheter: ZetaTalk@ZetaTalk.com